Denne boka ses helst, hvis ikke Gud har sagt noe annet til deg, at ikke leses av barn under 11 år.
Forord
Det kan være godt å be Gud om å få hjelp hvis man strander i livet, men kanskje enda viktigere er det å spørre Gud om å hjelpe en tilbake på plass om noe skjer, men da før noe evt. har skjedd.
Gud kan hjelpe deg godt hvis du ber Ham om hjelp på forhånd. Da løser ting seg godt. Så be gjerne denne bønnen nå: «Kjære Jesus tilgi meg og gi meg en ny sjanse på alle de måtene du kan, amen. Hvis jeg kaster terningene feil i livet og kommer på feil felt, la meg få ta tilbake det kastet og komme tilbake der jeg var før jeg kastet.»
Båb Kåre er en hare og hopper rundt i skogen.
Båb Kåre hoppet bortover en stubb. Trampe, trampe. Den ristet av seg løvet denne november ettermiddagen. Solen hadde nesten gått helt ned og lyset i skogen var ikke så sterkt. Kanskje ville han treffe Jenny denne gangen også. Denne flotte harepusen var søt og pen. Hun hadde kanskje fått ungene nå. Det var han ikke sikker på, men man skulle jo tro det beste om sine medvesener.
Hoppe, hoppe bortover gresset og over eika. Denne eika som han så ofte hadde ridd av seg i de tørre sommermånedene. I dag var eika glatt og vanskelig å hoppe på. Oups der gled han visst. Det gikk for kjært. Han klarte ikke å holde seg på beina. Han skled og datt på den myke kroppen sin. Jaja, han kommer vel videre på en god måte.
Han visste ikke hvor mange timer som hadde flydd av sted der han lå i løvet i skogen. Time etter time hadde kanskje gått. Dumt. Da fikk han ikke treffe Jenny, slik han hadde tenkt, menn jaja, det gikk nok. Han ålte seg bortover gresset, spiste noe løvetann.
Båb Kåre var en fornøyd harepus. Han skulle danse med Jenny. Hei hå hvordan skulle det gå.
Jubelbrus skulle de ha til tidlige morgenstunder.
Han tenker på stille stunder igjen. I morgen kan han kanskje sove i ly under tømmerstokkene i nærheten av et hus han kjenner til. De satt ut løvetann til ham midt på vinteren en gang. Jenta der med lyst gult hår likte han trodde han. Hun var i hvert fall grei.
Trampe, trampe.
Han skulle bort dit nå.
Ekornene snipp og snapp danset på en gren. De var vennlige også. Han fikk snakke med de to senere. Nå ville han ha mat.
Det var bare litt over en halv time igjen til han var der nå. En saftig salat hadde gjort seg nå.
Han kunne se jenta. Hun lagde engler i snøen. Det var en snølykt der også. Han hoppet glad bort til henne.
Hun fant noe fram fra lomma. En salat. Nå ble han glad.
Gud velsigne Båb Kåre.
Det har gått ett år.
Båb Kåre hoppet bortover skogen. Der var det visst et lommetørkle. Ett hvitt ett. Jaja, det var kanskje noen som hadde mistet det. Skulle han levere det tilbake? Det var bare rett borti skogholtet, dette huset som det trolig tilhørte.
Kanskje kunne han få noe mat der også. Lillejenta kunne kanskje ha lagt ut noe korn. Tatt det fra fugleneket og lagt det på bakken.
Han spurtet bort dit, med lommetørklet i munnen. Det var litt av et syn, det var han sikker på.
Noe mat fikk han. De hadde lagt det ut.
Han tygde fornøyd på det.
Dagene gikk fort forbi.
Jenny og Båb Kåre hadde giftet seg.
Bob Kåre har ikke gjort den utilgivelige synd. Han har avtalt med Gud å ikke ha andre enn Jenny. Det har han heller ikke hatt.
—Den utilgivelige synd er det du har avtalt med Gud at du ikke skal gjøre. Før du avtaler noe er det noe Gud velger fra dag til dag. Hvis du skal velge å ha en utilgivelig synd burde du nok velge en synd som henger ganske høyt. Seksuell umoral, drap, eller noe sånt. Disse syndene er jo noe som er vanskelig å gjøre. De er kanskje lenger unna enn andre synder. Hvis man skal i militæret, kanskje må du nekte å gå dit.
Kanskje dette får deg inn på tanker:
Hovmod – Pride – Superbia (motstrider ydmykhet)
Griskhet – Greed – Avaratia (motstrider barmhjertighet)
Begjær – Lust – Luxuria (motstrider kyskhet)
Misunnelse – Envy – Invidia (motstrider velvilje)
Fråtseri – Gluttony – Gula (motstrider måtehold)
Vrede – Wrath – Ira (motstrider tålmodighet)
Latskap – Sloth – Acedia (motstrider innsatsvilje)
Ydmykhet – Humility – Humilitas (motstrider hovmod)
Barmhjertighet – Charity – Caritas (motstrider griskhet)
Kyskhet – Chastity – Castitas (motstrider begjær)
Velvilje – Kindness – Humanitas (motstrider misunnelse)
Måtehold – Temperance – Temperare (motstrider fråtseri)
Tålmodighet – Patience – Patientia (motstrider vrede)
Innsatsvilje – Diligence – Industria (motstrider latskap)
Det er jo en lignelse i bibelen om en som blir ettergitt masse. Han glemmer det fæle han har gjort, men hjertet hans er hardt og han blir sur på en venn og vil ikke tilgi.
Prøv å få til det du skal, men uten Gud er det umulig.
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.
Kamelen må bli tatt av det den bærer på. «Nåløyet» i Israel, er så vidt jeg vet, saueporten som er på siden av den vanlige porten. Denne porten kunne man åpne for å slippe sauene ut, eller inn til byen. Kamelen kommer seg ikke igjennom der uten å bli tatt av det den bærer på. Den rike (den som føler seg rik) må ta av seg byrdene selv.
Det var en sau som hadde forvillet seg bort fra de andre sauene. Den begynte å leke for seg selv. Ingen visste at den var der den var og at den brukte mye tid for seg selv. Likevel. Etter hvert begynte den å savne de andre sauene. Jesus kom og hentet denne sauen.
Hold aldri opp med å gjøre det gode.
Noen ganger kan man føle at man har gjort noe skikkelig dumt uten å ha gjort noe som er dumt i det hele tatt.
-Be Jesus komme inn i ditt hjerte
-Gjør Han til Herre i livet ditt. Jesus.
Arbeid på din frelse med frykt og beven står det i Filipperbrevet.
Kontinuerlig arbeid er det beste.
Gratuler deg hver dag for innsatsen du legger i det.
Harepusen BåbKåre.
Han hoppet rundt i skogen og gjorde det harepuser ofte gjør. De leker rundt, utforsker verden og spiser litt.
Det er kanskje håp.
Utilgivelige synder, gi aldri opp.
Det kan tenkes ting blir bedre. Det kan tenkes ting har blitt feiltolket.
Gjør noe hver dag så du har noe å gi.
Man kan ha lyst til å leve for alltid, her på jorden.
Jeg har sett på den utilgivelige synd fra noen forskjellige perspektiv, men ikke gjort den.
Husk den fønisiske kvinnen. Hun gav ikke opp.
Hun ville ha mat og fikk det. Ikke fysisk mat men åndelig.
Tro håp og kjærlighet, men størst av dem er kjærligheten.
Tro som bygger, bygger fjell.
Håp om å treffe noen en er glad i.
Hør på vennlige advarsler. Gjør opp din mening om å gå på rettferdighetens vei. Gjør ikke det som er dumt og gå ikke sammen med de som gjør det heller. Visdommen har talt.
Gjør vel. Plundre ikke på vanskelige ting som du ikke klarer å løse.
Be til Gud om hjelp.
Ikke kall noe ondt for godt eller noe godt for ondt.
Men husk alltid hva David gjorde med skuebrødene i Abjatars dager. Han spiste dem uten å få skyld på seg. Jesus sier det da fariseerne forteller han at dette kan du ikke gjøre.
Noe kan være godt selv om du vanligvis ikke skal gjøre det. David drepte jo mange selv om ett av de ti bud sier at du ikke skal drepe.
Gjør det du er kaldet til.
Det er ikke alltid livet går den vei du har tenkt. Gi ikke opp. Du har kanskje gaver til å bli flink i så mye. Gjør det du er kalt til.
Hallelujah.
Gud er glad i deg. Han vil deg vel. Du kjenner Gud noe, bruk det til det gode. Du vil ikke at Gud skal bli borte fra deg. Be til ham nå.
Hvis du har gjort den utilgivelige synd:
Husk tjeneren som ble tatt fra forvaltningen. Gjør opp regnskap..
Hva gjorde han. Han ble venn med alle fiendene sine. Det er veldig lurt hvis du har gjort den utilgivelige synd.
Uansett be gjerne denne bønnen:
«Du Herre Jesus har vært så god mot meg. Lær meg å telle mine dager. Vis meg hva jeg skal be.
- Jeg vil til himmelen. Hjelp meg å komme dit.
- Jeg ønsker ingen fiender. Men la meg ha dine.
- Jeg vil til natten gå. La meg finne hvile.
Det er 2 forskjellige løfter du gir til Gud som liten, det ene er «Den Utilgivelige synd» å bryte, den andre er «advarselen» å bryte. Gjør du «advarselen» så «mister du smilet». Advarselen kan du komme deg fra, hvis du ikke har gjort «den utilgivelige synd», men det er farlig. Det gjøres ved å love Gud en ting som du må holde en gang, den første og eneste gangen. Hvis du ikke holder løftet som skal gjøres denne ene gangen, gjøres «den utilgivelige synd». Jeg lovet å være våken minst 5 timer på natta fra klokka 02:00 og ringe noen etterpå. Jeg ringte 07:23
Ny tekst
Jeg burde forstå alvoret i det jeg gjorde da jeg kastet fra meg lidelsen. Det er ikke en liten ting å vende seg bort fra det som former deg, spesielt når det handler om å følge Jesus. Etter 15. mars 2026 har noe endret seg. Når jeg sier at jeg vil hjem, gir det ikke lenger gjenklang. Det er som om ordene ikke når fram på samme måte som før.
Tilstanden jeg står i nå, veksler mellom to ytterpunkter: enten en følelse av å være evig fortapt, eller en overbevisning om å være evig frelst. Det er som en indre svingning som aldri helt roer seg. Jeg opplever at Den Hellige Ånd lar dette skje for at jeg skal kunne uttrykke det i skrift, for å formidle noe som ellers er vanskelig å forklare.
Da jeg var nitten år gammel, i 2002, skjedde det et skifte. Jeg gikk fra en vanlig tilværelse til noe som minner om det Paulus opplevde etter sin himmelske åpenbaring. Verden mistet noe av sitt feste, og det ble vanskeligere å forholde seg til hverdagslige ting. Selv matematikk, som tidligere var naturlig å arbeide med, føltes annerledes og fjernere.
Det finnes en mulighet til å komme i sikkerhet for evigheten allerede før døden. Det er ikke bare en tanke, men noe som kan erfares. En jeg har hørt om som vitner om en slik opplevelse, er Kevin Zadai, som hevder å ha fått en slik visshet som 32-åring. Jeg opplevde noe lignende da jeg var 42.
Likevel finnes det en kamp. Frykt og frustrasjon avløser hverandre, som om den ene aldri slipper taket før den andre tar over. (Så ble det heldigvis borte.) Når begge disse følelsene er til stede over tid, kan det oppleves som et tegn på noe alvorlig – som om man har gått for langt. I kristen teologi snakkes det om “den utilgivelige synd”, ofte forstått som en vedvarende avvisning av Den Hellige Ånd. Det er et vanskelig og dypt tema, som mange har kjent på frykt rundt gjennom historien.
Som barn fikk jeg en opplevelse som har fulgt meg siden. Da jeg var rundt åtte år gammel, opplevde jeg at Den Hellige Ånd sa at når jeg en dag hørte en bjelle ringe, (det ville være en spesiell en, det skjønte jeg den gang.) – da skulle jeg være i sikkerhet for evigheten. Mange år senere, den 6. november 2025, fikk jeg en visjon: jeg ble sugd inn i en tunnel som føltes trygg og god, og på den andre siden strakte jeg hånden mot en bjelle som ringte. Det føltes som en oppfyllelse av det jeg hadde blitt fortalt som barn, som om en lang reise endelig hadde nådd sitt mål.
Samtidig har jeg fått erfare noe av det motsatte. I en periode på 24 dager etter 15.mars, opplevde jeg en tilstand som kjentes som at jeg var fortapt. Tiden var tung, mørk og gjennomtrengende. Grunnen til at jeg kunne gå gjennom det uten å gå helt tapt, tror jeg er at utfallet allerede var sikret.
Det Jeg hadde sagt var at jeg ikke ønsket å lide for Jesus, men heller leve komfortabelt fordi jeg mente jeg allerede hadde seier. Det valget fikk konsekvenser i hvordan jeg opplevde det indre livet. Jeg hørte, «nå har du gjort det.» Det var en demon som sa det. Den tok feil. Jeg er sikret.
Det finnes også øyeblikk der ondskap kan føles overveldende, som om den trenger seg på uten forvarsel – selv i noe så enkelt som å sitte i en taxi. Og det finnes en smerte i å rope til Gud uten å oppleve svar, som en mann jeg har hørt om som ropte ut på jordet: «Gud, er du der?» Når Gud ikke oppleves nær, kan stillheten føles total.
Likevel er ikke dette hele bildet. I kristen tro finnes det alltid et budskap om nåde. Selv den som har falt langt, kan rope om barmhjertighet. Lignelsen om tjeneren som fikk tilgivelse, men selv nektet å tilgi, viser at nåde blir gitt – selv når mennesket ikke fullt ut forstår den. Derfor gir det mening å be om nåde, ikke bare én gang, men igjen og igjen. Kanskje kan man til og med be om å kunne få en sjanse til 1000 ganger, fordi vi ikke vet hva vi vil møte senere i livet.
Det finnes også en tanke om at dersom et menneske blir prøvd utover det som er rimelig, så vil ikke alt bli tillagt dem som skyld. Det finnes rettferdighet, også i det himmelske. Det gir et håp midt i alvoret.
Gud er rettferdig, men man skal likevel passe seg for å søke et komfortabelt liv. Vi kan nå himmelen hvis vi tar del i Jesu lidelses historie her på jorden.
Legg igjen en kommentar